onsdag 9. juni 2010

Plen

Jeg hater plen. Altså, det kan være greit med en flekk som ungene kan spille ball på eller leke, og vi voksne kan sitte og grille (men det kan vi strengt tatt gjøre på terrassen). Men hvorfor er vi så opptatt av å ha plen? Hvor i naturen finner man plen egentlig? Det er definitivt ikke ”meant to be”. Så vi må frem med våre gressklippere som støyer og forurenser mer enn en ny bil, vi må svette og tømme og rake, vi må frem med plen ”lufter” for å fjerne mose, vi må kalke og gjødsle og vi må gå rundt med neglklipper for at det skal se pent ut rundt våre nylukede bed (selvfølgelig med en god del åpen, brun jord rundt de fine plantene), vi må frem med ølfeller og grillklype for å plukke snegler, vi må ha verktøy og RoundUp (eget innlegg om "vidundermiddelet" kommer) i mengder for å fjerne løvetann og skvallerkål.

Jada. Og gjett hva jeg har enorme mengder av hjemme? Jo, nemlig plen. En meget stor, åpen, grusom plen, som jeg hater med stor intensitet. Det er verdens minst produktive eller nyttige monokultur, som egentlig ikke har noen ting for seg, annet enn å se ”pen” ut. Som sagt, det er greit å ha en flekk der man kan sitte eller leke, men det skal virkelig ikke mye til.

Det finnes en rekke nettsider som vil plenen til livs, som for eksempel ”Food not Lawns” , som er blitt et begrep etter at boka med samme navn kom ut.

Til tross for at jeg fortsatt drar frem den slitne, forhatte gressklipperen (jeg klarer liksom ikke å bare la det ”gro igjen”, kanskje jeg kommer dit snart), så har jeg blitt venn med noe annet jeg har mye av, nemlig løvetann. Når jeg får besøk så hender det at det kommer kommentarer om å ta livet av dem, helle på salt, gå rundt å dra dem opp med rota, for all del klippe før de går i frø. Men nei. Jeg vil ikke det. Det vakreste som er i min plen er nemlig løvetann! For det første er det en nytteplante med mange forskjellige bruksområder (for eks løvetannmuffins, kaffeerstatning, eller lilla plantefarge av de tørkede røttene…sies det i allefall, for ikke å snakke om kaninmat!), for det andre danner de et vakkert gult teppe tidlig på sommeren, som om jeg har en begynnende blomstereng, og senere dannes magiske skyer av små, hvite paraplyer, kanskje er de små alver eller feér på veg til eventyrland…


Så noe positivt er det med min plen også. Men aller helst skulle jeg omgjort plenen til en ”food forest”, en skog med nytteplanter, urter, bærbusker, frukttrær, nøttetrær og klatrende, velduftende kaprifol som klarte seg selv, og utviklet seg uten min innblanding. Men frem til jeg har råd til det, så kan jeg kose meg med min løvetann og se om jeg kanskje kan la plenen få bli en del av naturen rundt oss, i stedet for å være verdens minst nyttige ”økosystem”.

Her kommer en oppskrift på løvekjeks/makroner

1,25 dl smeltet smør
1,25 dl sukker
2 egg
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
2,5 dl hvetemel
2,5 dl havregryn
1,5 - 2 dl løvetann, bare det gule (kronbladene)

Napp ut det gule fra blomstene til du har et par dl. Visp smør og sukker (jeg hadde bare hvitt sukker, men tror det gjør seg med demerarasukker/brunt sukker) og tilsett egg og vaniljesukker. Rør inn mel og havregryn, samt blomster. Legg på bakepapir med teskje. Stekes ved 175-180 grader i 13-15 minutter. Mine lignet kokosmakroner i konsistens og form, men det kommer sikkert an på hvor store du lager dem.

2 kommentarer:

  1. Takk for oppskrift,den vil jeg prøve!
    Jeg er også en løvetannelsker.Og en person som har altfor mye plen.Men det kommer rett og slett av at vi ikke eier hagen,så fruktskogen må snikes inn litt etter litt.
    Men plenen er god til et par ting,jeg bruker gressklippet til å hyppe poteter.Også har vi begynt å slenge inn en del gressklipp til hønene.Og det hjelper fint til i komposten.Men man trenger virkelig ikke en hel fotballbane!

    SvarSlett
  2. Dette plen-mysteriet har jeg også grunnet på i det siste. Hva er det alle ser i plen? Jo, det kan være gøy å leke på plen - men den er enda bedre å gå barbeint på om man lar mosen få vokse som den vil innimellom gresset :-) På småbruket der jeg kommer fra lar foreldrene mine gresset stå til etter at markblomstrene har fått satt frø utpå sommeren på noen steder. Det er så fint med markblomster! :) Selv har jeg for tiden bare veranda, så jeg slipper unna hele plen-dilemmaet for ei stund.

    SvarSlett